Pikene på broen

På dette bildet av Edvard Munch ser jeg flere jenter som står i ring på en bro. Det er flere hus og et stort tre i bakgrunnen. Jeg ser en blå himmel og et blått vann, der treet speiles. De fleste formene i bildet er ganske organiske og runde. Ingen symboler er avbildet. Fargene som er brukt er klare, men de er malt litt uklart. I de klare fargene har Munch brukt mye hvit farge. Eksempel på farger som er brukt er rød, blå, grønn og gul. Hele bildet er ganske lyst, så det er ikke så lett å se hvor lyset kommer fra. Men i og med at det ikke er noen sol på bildet, tenker jeg at lyset kommer bakfra. Teknikken som er brukt er oljemaling, og grove, men likevel nøyaktige penselstrøk.

Det ser ut som om jentene står i det gylne snitt, og vannflaten deler blidet i to deler. Det dominerer likevel ikke. 

Når jeg ser bildet får jeg sommerfølelse. Været ser fint ut, jentene går i kjole og hatt og himmelen er en fin blå himmelfarge. Det er et koselig bilde. Det at det er ute i naturen og vi får se omgivelsene rundt gjør at det blir et åpent og fint. For meg virker det som om jentene snakker sammen om noe som opptar dem. Det nye som har skjedd i bygda for eksempel. Bildet vekker litt følelser som spenning over hva jentene på broen snakker om. Jeg kjenner at jeg har veldig lyst å vite hva som opptar dem.
Det er et rolig bilde. Komposisjonen fremhever dette, også det at det er i landlige omgivelser. 

Pikene på broen ble sist solgt for 158 millioner kroner i New York... 

Munch har laget flere versjoner av bildet. Her er eksempel:

Hariton Pushwagner

Hariton Pushwagner, eller Terje Brofoss, er en norsk popkunstner. Han ble født 2. Mai 1940.

I 1998 skrev han under på en avtale som sa at Morten Dreyer tok over alle maleriene Pushwagner hadde laget til da. Han var på den tiden fattig og rusavhengig. I 2008 ville Pushwagner ha tilbake retten på blidene sine. Det endte med en rettsak der det ble bestemt at kunstneren skulle få tilbake maleriene.

Pushwagner forteller skrekkhistorier fra vår tid gjennom bildene sine, der menneskene fremstilles som varer. På bildene gjør ofte alle menneskene det samme. Jeg føler det ikke er rom for følelser. Dette maleriet heter Pendlere og er et eksempel på det.

Bildene virker som de er enkelt laget med fargede flater med svart strek rundt. Men mange av bildene har enorme detaljer. Og et utrolig bra perspektiv. Her er et eksempel:

Han bruker teknikker som maling, tegning og diverse trykkmetoder. 

Her er et bilde av kunstneren selv:

Jeg synes ikke Pushwagner er en veldig kontroversiell kunstner. Kunsten hans er ikke provoserende. 

Street art

Street art, eller gatekunst som det også kalles, kan for eksempel være forskjellige former for grafitti, klistermerker, sjablongmaleri eller malerier på store plater. Det er ikke som vanlig grafitti, for street art er motstander av noe, vil noe og mener noe. Det har et budskap, og kan være både kjempe stort eller kjempe lite.

Street art er som oftes ulovlig, og det dukker opp overalt hvor folk er. For eksempel på lyktestolper, skilt eller husgjørner.

Motreklame er et viktig område innen for Street art. Her forandres teksten eller poenget på store reklameplakater. 

Her er eksempel på Street art fra Nuart i Stavanger 2010:

  

EVOL

Evol er en kunstner som holder til i Berlin i Tyskland. Han jobber på alt fra strømbokser til gamle pappkasser. I Stavanger under Nuart malte han på strømbokser rundt om i byen. Han har også arbeider rundt om i store deler av Europa.

Det er et nøyaktig arbeid der han bruker papir.

Han lager også annen kunst.

Her er noen blider fra Stavanger:

Universell utforming

Universell utforming betyr at det byggverket, produktet eller uteområde som blir laget skal kunne brukes av alle uten behov for tilpassning og en spesiell utforming, så langt som mulig. Det må tas hensyn til alle, i både alder og funksjonsevne. Det som også er viktig er at det som er tilrettelagt også kan brukes av alle andre.

Det finnes syv prinsipper som kan brukes som rettningslinjer for utfoming av produkter og løsninger:

1. Enkel i bruk etter hva brukeren kan
2. Forståelig informasjon
3. Toleranse for feil
4. Like muligheter for alle
5. Fleksibel i bruk
6. Lav fysisk anstrengelse
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk

Her er eksempler på universell utforming på Vågen vgs:

Teleslynge

Blindeskrift

Heis

Ledelinjer

Sandnes by

I 2005 ble Sandnes by regnet for å være Norges beste by å bo i. Folk flytter stadig hit, dette til tross for at byen blir regnet for grå og kjedelig med mange industribygninger og lite grøntareal. Den er ikke spesielt fin eller praktisk. Sandnes trenger blant annet en sentrumsplass og et bedre utareal for å skape møteplasser, der folk kan treffes. Dette fikk vi i 3SF i oppgave å prøve å finne en løsning på.

Gruppen min valgte Maurtiz Kartevollsplass.

Her kunne vi tenkt oss en brygge og en bro som til sammen danner en sirkel og en paviljong i midten der det kan være konserter ol. Ut til denne skal det være en undervannstunell. Bryggen og broen danner sammen et slags basseng. Dette skal renses og det skal kunne brukes til å bade om sommeren, og skøyting på vinteren. Langs kaien på ene siden skal det være kafeer der folk kan sette seg ned og treffe andre folk. På den andre siden skal det stå boder der folk kan selge, for eksempel frukt eller fisk.

Grøntareal er viktig, derfor skal vi lage plen, og plante mange trær. Veien skal bort fra sentrum, og der det i dag er en rundkjøring, skal det være en karusellresturant. Alt skal lages på en miljøvennlig måte!

Vi har brukt fantasien for å lage det vi mener er et perfekt torg og møteplass i Sandnes by. Det kan virke litt umulig å få til, men kanskje det er akkurat dette Sandnes trenger? 

Modernismen/Funksjonalismen

Funksjonalismen

Funksjonalismen handler om at det som blir bygget har en funksjon, at det blir tatt utgangspunkt i hva det skal brukes til. Perioden varte fra 1920 – 1940, og var en vestlig internasjonal bevegelse i Europa.

Alt som var overflødig ble utelukket. Det som betydde noe var den rene formen, og denne formen skulle passe til funksjonen. Rette linjer, flate tak, lys, frisk luft og hygiene var typiske trekk i perioden.

Miles van der Rohe - Farnsworth House
Farnswort House ble bygget fra 1946 til 1951, og er et av de mest kjente byggene i modernismen/funksjonalismen. Det ligger i Illinois i USA. Huset har fire yttervegger laget av glass, mens det innvendig ikke har noen vegger, bare et rom. Det er et lite hus laget av stål og glass, det er helt hvitt, har flatt tak og er mekanisk. Det står på stolper.
Huset ble oprinnelig designet for Dr. Edith Farnsworth for å være en plass hun kunne spille fiolin, oversette  poesi og nyte naturen. Jeg synes Miles van der Rohe har oppnådd dette. Er du inne i huset virker det nesten som om du er i selve naturen. Alt er åpen og lyst, og du ser rett ut i skogen. Jeg tror selv at jeg hadde følt meg ensom, og ganske liten hvis jeg hadde bodd i dette huset. Men mange vil nok likevel at å bo slik er avslappende og at du får en følelse av å være en del av den flotte naturen. Dette tror jeg Miles van der Rohe ville med dette huset.


Funksjonalismen er en spennenede periode innenfor arkitekturen. Jeg liker den rene formen og det at den passer til funksjonen. Frisk luft og lys gjør at et hus blir mer luftig og romslig, dette liker jeg godt. Men jeg liker ikke at husene er mekaniske og ofte i kalde farger. Dette gjør det ukoselig og upersonlig... 

Byplanlegging

"Ville Contemporaine pour trois million inhabitants"

Le Corbusier la frem en byplan i 1922, "Ville Contempraine pour trois million inhabitants" (samtidens by for tre millioner mennesker). Den var organisert slik at det var et transportsystem i midten, i flere nivåer. På det øverste nivået var en flyplass. Rundt transportsystemet var 24 skyskraperne. Resten av byen var en park med boligblokker. Helt ytterst var en industrisone og arbeidsboliger. I denne byplanen la Le Corbusier vekt på grønne områder og frisk luft, mye lys og effektivt livsmønster. Han ville forene byen og landet slik at byen fremstod som en stor park. Trafikken skulle være stengt av fra fotgjenerne.

Townscape – bevegelsen

Med Townscape-bevegelsen ville de beholde en tett og samlet by, dette var bra for levemåten og det sosiale miljøet, mente de. Strukturen i byene minner om strukturen i middelalderbyene. De ville holde på den tradisjonelle formen, og kritiserte funksjonalismen fordi de hadde gått vekk fra dette.

Pragmatisme - WiMBY!

Pragmatisme vil si å få mest mulig effekt ut av det vanlige og dagligdagse. De ønsket å skape noe nytt ut av det som allerede var. Et eksempel på dette er WiMBY! (”Welcome into My Back Yard”)  i Nederland. Det var et mål at den fattige bydelen, Hoogvliet, skulle bli en populær plass å bo og arbeide, slik at bydelen skulle få en fremtid. Den ble designet i fellesskap og har vekket stor internasjonal oppmerksomhet. 

"New Urbanism"
"New Urbanism" la vekt på tradisjon og harmoni. Byene skulle være små og bebygget tett. For at de skulle være mer praktisk, miljøvennlig og hyggelig skulle alt ligge i gåavstand til hverandre, og ikke være soneinndelt. Da kunne du gå mellom boligene, butikkene, serveringstedene og kontorene. Et eksempel på denne type by er Celebration i Florida. Her er husene bygget i kolonistil, med trange gater og stakittgjerder rundt. 

Sammenligning

Le Corbusier ville bygge en helt ny by på en dyr, komplisert og nesten umulig måte. Townscape- bevegelsen ville ta vare på det gamle, de brukte strukturen til Middelalderen. Pragmatsmen og WiMBY brukte noe gammelt og gjorde det til noe nytt og moderne.

"New Urbanism" handlet om at det skulle være hyggelig og bra for miljøet. "Ville Contemporaine" var organsiert, men kunne ikke utvikles. Mens Townscape – bevegelsen ville ta vare på det gamle.

Jeg liker best Pragmatismen fordi de forandret på noe gammelt, gjorde det til noe nytt og spesielt. Også fordi det var så mange med å designet byen, slik at det ble et fellesarbeid. 

Faktorer jeg mener er viktige når en skal planlegge en by

Jeg mener det er viktig at byen er tilpasset alle. Slik at det er tilrettelagt for de med rullestol, for de gamle, for barna og folk generelt som skal bo i byen. Da er det viktig at trafikken ikke går gjennom sentrum, men at den går utforbi og ikke hindrer for menneskene. Det bør være plasser folk kan samles, som parker, kulturhus, ungdomshus, lekeplasser osv.

En bør satse mye på miljøet når en skal planlegge en by. Derfor er det viktig med mye grønt areal, både fordi det er bra for miljøet og fordi det gjør en by mye koseligere. Kollektiv transport er også viktig. Da trenger en ikke å bruke mye plass på parkeringsplasser til biler, hvis kollektivtilbudet er bra. Det bør tilrettelegges for dette.

Jeg mener også der er viktig at byen planlegges godt slik at alt som blir bygget passer sammen, at alt blir bygget i samme stil. Men det er likevel viktig at vi tar vare på gamle bygg.