Studietur til Praha

3SF har vært på studietur til Praha. Vi så mye flott arkitektur, nydelige bygg og en fantastisk by! 

Et bygg jeg likte godt var Det dansende huset. Det var ganske tilfeldig at vi fikk sett det. Satte oss på feil trikk, og måtte hoppe av. Da havnet vi ved Det dansende huset!

Her er noen bilder:

Grunnen til at huset har fått det navnet det har, Det dansende huset, er fordi det skal forestille et dansende par. Opprinnelig het bygningen Fred og Ginger etter danseparet Fred Astaire og Ginger Rogers. Praha er kjent for bygninger i nybarokk-, nygotisk- og art nouveau-stil, så dette bygget stikker seg ut. Det ligger rett ved elvebredden i sentrum av byen.

Dansehuset har en feminin og en maskulin form. Den feminine formen dekket i glass, mens den maskuline er dekket med linjer som bølger. Det gjør at det virker som det er bevegelse i huset. Vinduene er plassert ulikt og ikke på linje, noe som også forsterker den effekten. 

Den maskuline formen har en krone på hodet. Det er meningen at den skal binde sammen huset med vanntårnet på andre siden av veien.

Huset brukes som foretningsbygg med en fransk restaurant i øverste etasje. Opprinnelig var tanken å bygge et kultursenter her, men det ble ikke realisert. 

Det er den tsjekkiske arkitekten Vlado Milunic som har tegnet huset. Han samarbeidet med den amerikanske arkitekten Frank Gehry. Arbeidet med å bygge Dansehuset begynte i 1994 og det stod ferdig i 1996.

Det vant Time Magazines designpris for flotteste bygg i 1996.

Jeg liker veldig godt Det dansende huset. Det passer inn i arkitekturen og på samme måte stikker det seg litt ut, men ikke for mye. Jeg liker veldig godt at det skal forestille et dansende par, og jeg kan se de for meg! Synes det er en kul idé og er veldig glad for at jeg fikk sett Det dansende huset! 

Marimekko

3SF var på en kunstutstilling på Stavanger Kunstmuseum. Her var det tre utstillinger. En hatteutstilling av Kristi Nordberg Moe, en annen utstilling av Fredrik Lindqvist og en tredje av Marimekko. Jeg vil fortelle litt om mine inntrykk fra Marimekkoutstillingen.

Marimekko ble grunnlagt av en finsk dame, Armi Ratia, i 1951. Firmaet hadde sin storhetstid på 1960-70-tallet og er i dag verdenskjent. Ratia oppfordret finske designere til tegne mønstre. På denne måten var det mange designere som var en del av Marimekko.
De produserer alt fra grytekluter til klær, og kjennes igjen på de enkle, men dekorative mønstrene. Ofte har de sterke farger og er abstrakte. Her er noen eksempel:

Ratia var lei av at klærne skulle sitte stramt. Hun laget derfor vide og behagelige klær. De er kjente for å være enkle og funksjonelle. Her er noen eksempler på klær som er designet av Marimekko:

Jeg liker veldig godt Marimekko sin stil og mønstre. De er kreative, fargerike og uttrykker glede. Mønstrene gir inspirasjon og er flotte, selv om de er enkelt laget og ofte bare er streker eller fargeflater. Jeg synes det er tøft at de som regel dekker et helt klesplagg med et mønster, også at mønstrene brukes på alles slags produkter:

Utstillingen var kjekk og interresant. Vi fikk se både klær og banner med mønster.
Etter utstillingen laget vi våre egne mønster i Marimekko-stil.

Leila Hafzi

Leila Hafzi er en norsk klesdesigner fra Stavanger. Hun er kjent for sine flotte og eventyrlige kjoler. Hennes første kolleksjon ble vist i Stavanger i 1997 og i 1999 ble hun kåret til Årets Designer under Absolute Fashion Awards.

Hafzi legger vekt på miljøvennlig mote og alle klærne hennes er etisk produserte. Det meste av produksjonen foregår i Nepal.

Drømmen hennes er å drive en egen fabrikk, jobbe med de mest miljøvennlige stoffene, gi nepalske kvinner en bedre hverdag og vise fram Nepal som produksjonsland.
Hun er medlem av Initiativ for etisk handel og får støtte av blant annet Norad.

Hafzi har blant annet designet et kolleksjon til inntekt for Leger Uten Grenser under TV-aksjonen i 2006. Eksempler på folk som har brukt kjolene hennes er kordamene til Alexander Rybak, Pia Tjelta, Angelina Jolie og kronprinsesse Mette Marit.

Her er noen eksempler på kjoler designet av Leila Hafzi:

Kjolene er fra kollegionen UTOPIA fra 2009.

Disse kolene er fra et fotoprosjekt sammen med Hilde Kvivik Kavli som heter Landscape of mind.

Vi kjenner henne på de fargerike, flotte og flagrende kjolene. Farger hun bruker mye er gul, rød, turkis, grønn og ulike blåfarger. Kjolene er ofte lange og fargene går over i hverandre.

Jeg liker veldig godt kjolene til Leila Hafzi! Fargene er utrolig flotte og glir på en måte inn i hverandre noe som gjør kjolen til et kunstverk. Selv om de er lange, er de ikke tunge, men lette og flagrende. Det at de også er miljøvennlig produserte og at Hafzi jobber for å gi nepalske kvinner en bedre hverdag, synes jeg er utrolig bra! 

SERIEGLOBUS - Tegneseriens skråblikk på verdens konflikter

KINOKINO i Sandnes i denne våren en utstilling kalt SERIEGLOBUS – Tegneseriens skrålbikk på verdens konflikter. Utstillingen har dokumentarisme som hovedtema. Utstillingsrommet har blitt omgjort til et slags verdenskart, der hver del er sin region. Det er hentet inn arbeider fra store deler av verden. Både Afrika, Asia, Amerika og Europa er representert med 22 ulike tegneserieskapere. Dette gir et blikk på verden fra mange ulike ståsteder.

Lene Ask var den tegneserieforfatteren som inspirerte meg mest.

Hun er en norsk fotograf og tegneserieforfatter og debuterte med Hitler, Jesus og farfar (2006) som skildrer oppveksten og det å finne seg selv i jakten på andre. I 2010 gav hun ut Da jeg reddet verden, en reisereportasje. Hun ble spurt av Norad om hun ville tegne noen inntrykk om situasjonen til kvinner og barn i Tanzania. Grunnen til dette er fordi myndighetene i Norge og i Tanzania samarbeider om å bedre helsen til kvinner og barn der. Her er noen eksempler fra reisereportasjen for Norad:

I forbindelse med utstillingen har Lene Ask laget en tegneserie med navn KINOKINO og tegneseriekunsten. Her er eksempel: 

Jeg liker veldig godt tegneseriene til Lene Ask fordi de er bra laget og de har et bra innhold. Hun bruker en enkel strek og tegningene har personlige preg. Tegningene er litt statiske, som om hun har tegnet fotografier. Det gjør at de virker roligere, noe jeg liker. De er varme tegninger på grunn av den måten hun har fargelagt på, og på grunn av de fargene hun har brukt.

Det er viktig at vi som nordmenn vet hva som skjer i andre deler av verden. Det Norge og Tanzania samarbeider er noe den norske befolkningen bør vite om . Jeg tror Lene Ask har klart å formidle budskapet med tegneserien bedre enn om hun skulle skrevet eller tatt bilder. 

Jeg liker denne måten å formidle budskap på!

Henrettelse i Madrid av Francisco de Goya

Francisco de Goya (1746-1828) er mest kjent for de bildene han har laget av krigens lidelser og grusomheter. Dette bildet er fra en henrettelse i Madrid 3. Mai 1808. Det har fått navnet ”Henrettelse i Madrid” og er malt i 1814. 

Hva ser vi i bildet?

I bildet ser vi masse folk. Flere av menneskene står med et våpen rettet mot en mann med hvit skjorte og gul bukse. Han har armene strekt ut. Andre mennesker står med hendene framfor øynene. Flere ligger døde på bakken og det er mye blod. Mellom menneskene med våpen og mannen med den hvite skjorten står en lys boks. I bakgrunnen bak mannen med den hvite skjorten er det et slags berg, mens bak de med våpnene ser vi en by. I byen er det et tårn.

Bildet er ganske mørkt og dystert, men mannen i den hvite skjorten lyser opp bildet der hvor han står.

Komposisjon, farger og teknikk

Det at kunstneren har plassert mennesker i hele bredden på bildet, gjør at det blir balanse i det. Det gjør også det at hele bildet er så mørkt. Fokuset rettes mot mannen i den hvite skjorten. Det er som om selve mannen lyser opp og blir lyst opp av boksen som står mellom menneskene. Den hvite skjorten fremhever dette lyset. Den mannen med gevær, som sikkert er en soldat, og som står fremst, legger vi også merke til. Han står i det gylne snitt. Blikket vårt rettes mot midten av bildet, og mannen i den hvite skjorten. Det er normalt perspektiv, som om vi er tilskuere som står og ser på henrettelsen.

Bildet olje på lerret, og kunstneren har brukt litt grove penselsstrøk. Mannen i den hvite skjorten virker mer grovt malt enn resten av bildet.

Symbol

Mannen i den hvite skjorten lyser opp og står med hendene utstrekt. Han kan sammenlignes med Jesus, som blir kalt verdens lys, og som ble hengt på et kors i samme stilling. Den hvite skjorta kan symbolisere uskyldig og ren, noe Jesus blir fremstilt som. Jeg tror Francisco de Goya vil vise oss at denne personen blir drept uskyldig. Hvis vi ser nøye etter kan vi se at mannen med den hvite skjorta har hull i hånden, noe som enda tydeligere får frem at han skal symbolisere Jesus. Kanskje er denne mannen håpet til de andre?   

Hva jeg mener om bildet

Det første jeg tenkte på da jeg så bildet var krig og urettferdighet. Mannen i den hvite skjorten ser uskyldig ut, og jeg begynner med en gang å synes synd på ham. Etter hvert legger jeg merke til de som står med geværene klare til å skyte, og de som allerede er skutt, eller ser helt fortvilt ut. Bildet viser mange følelser som sorg, frykt og håp.

Jeg synes Francisco har malt et flott bilde, som er spennende og som får meg til å tenke.